Dødsannonse

En av de tingene vi går igjennom i samtalen med pårørende er dødsannonsen. Vi kan rykke den inn i alle landets aviser etter deres ønske. Her finnes mange ulike symbol en kan velge å ha øverst. Det mest vanlige er et kors. Som religionsnøytrale symbol brukes mye hjerte, rose, båt, fugler, solnedgang m.flere. Tilhører en Human-Etisk forbund, kan deres symbol brukes. Ellers finnes symbol for en rekke forskjellige religioner. Vi vil vise dere de ulike alternativene i samtalen.

Forslag til minnevers:
 

1.

Vi lukker deg i våre hjerter inne, og gjemmer deg der som et dyrebart minne

2.

Så lukker vi deg i våre hjerter inn og gjemmer deg innerst inne. Der skal du alltid bo i våre sinn, som et kjært og dyrebart minne

3.

Takk for alt du for oss var, takk for lyse minner. Kjærlig trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finne

4.

Tappert du kjempet, stille du led. Hvil nå i fred

5.

Et hjerte av godhet har sluttet å slå, en gavmild hånd har dovnet. Vondt å miste, vondt å forstå. Men fred du fikk da du sovnet

6.

Et hjerte av godhet har sluttet å slå, den evige hvile har kommet. Vi takker for alt du i livet oss gav, av glede, omsorg og varme

7

Verdig du gikk gjennom livet, var trofast, ærlig og snill. For alt du var for oss alle, kjære mor/far, vi minnes og takke vil

8.

Aldri en klage, ingen krav. Alltid takknemlig for det lille vi gav. Takk for alt

9.

Alltid kjærlig, god og snill, aldri vi deg glemme vil

10.

Borte for alltid, men allikevel nær. Du var oss alle så inderlig kjær. Din godhet og styrke vil aldri bli glemt. Innerst i hjertet har vi deg gjemt

11.

I vårt hjerte, i vårt sinn, er du alltid lukket inn

12.

Du var oss så kjær, og derfor så tung å miste

13.

To strevsomme hender har lagt seg til ro

14.

Stille kom døden, den kom som en venn, tok mor/far ved hånden, og førte henne/han hjem

15.

Tålmodig du led, hvil nå i fred

16.

 Takk for gode minner kjære far/mor

17.

Stille du vandret, stille du led, hvil nå i fred

18.

Mye du led hvil nå i fred

19.

Ditt gode humør i hjertet vi gjemmer. Din godhet vi aldri glemmer. Vi savner deg alle, du var oss så kjær. Ditt minne vil alltid stå oss så nær

20.

Du sovnet så stille da reisen var slutt. Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut

21.

Du var så full av godhet, som du oss alle gav. Så meningsløst for tidlig du borte for oss var

22.

Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk hvisker fuglene du var så glad i. Mildt hvisker vinden: Sov i ro

23.

Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du stelte så fint. Takk kvitrer fuglene du hilste hver morgen. Stille hvisker vinden: Hvil i fred

24.

Stille du vandret, tålmodig du led, nå er du hjemme hos Jesus i fred

25.

Stille du vandret, stille du led hvil nå i fred

26.

Ei blomster, ei tårer kan takke deg mor for alt hva du var for oss her på jord. Et eksempel på godhet du har oss fått lære. Og derfor ditt minne vi alltid vil ære

27.

Hva du led, vi ikke visste, stille selv du smerten bar. Tapper var du til det siste, takk for alt du for oss var

28.

Et strevsomt liv har ebbet ut, en flittig hånd har dovnet. Din arbeidsdag har nå tatt slutt, ditt gode hjerte sovnet

29.

Ha takk for alt. Nå er du fri for all smerte og hviler trygt ved Jesu hjerte

30.

Høyt var du elsket, dypt blir du savnet

31.

Jeg er i Herrens hender når dødens bud meg når. Mens lyset stilt nedbrenner, fra Ham jeg hilsen får: Han gir meg stav i hånde, Han gir meg trøst i sinn. Og glemt er ve og vånde, på veg til himlen inn

32.

Vi unner deg hvilen, men savner deg stort

33.

Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd

34.

Så ikke mere lys, og valgte derfor å gå fra oss

35.

Borte for alltid, men likevel nær, du var oss alle så inderlig kjær. Din godhet og styrke vil aldri bli glemt, innerst i hjertet har vi deg gjemt

36.

Du var oss alle så inderlig kjær, du gav oss så mye, du stod oss så nær. Du kjempet tappert - sykdom til tross. Du gav aldri opp håpet - du trøstet oss

37.

To snille hender, et stille smil. Et lunt sinn har fått sin hvil.

For barn:

1.

To blå øyne vi nylig så, i dem vårt hjem og vår verden lå. Det flammende smilet og barnets fred, vi glemmer dem aldri i evighet

2.

Før ditt liv tok til, så var det over. Trygt hos Gud i himmelen du sover

3.

Du satte aldri din fot på jord, men i vårt hjerte så dype spor.